Musikk har alltid vært viktig for meg.
Musikk er som en lindrende hånd, som stryker over kinnet og gir sjelefred. Eller en fjær, som kiler deg under føttene. Men det kan like gjerne være heftige rytmer.
Musikk er magi og har absolutt ingen andre bivirkninger enn lykke. Fire ganger har jeg hatt gleden av å delta på kurs med Ibo Sowe fra Gambia og bosatt i Hadsel. For å lære å afrikansk dans og en gang for å lære å spille djembetrommer.
Jeg husker godt hva han brukte å si " Hvis man er dårlig humør, så blir man bedre humør av å danse, spille eller synge. Hvis man er i godt humør, blir man i enda bedre humør, av å danse, spille eller synge".
Ibo har helt rett. Sånn er det. Heldigvis fikk jeg min egen djembetromme i bursdaggave for et par år siden.
Her i Vesterålen bor og arbeider det mange magiske mennesker, mennesker med nydelig stemme og som behersker flere instrumenter. Mennesker som danser med tonene, eller bare hvisker med dem, som en mild bris. Ta deg tid til å lytte. Naturen skaper også musikk og inspirerer mange.
For ett år siden anskaffet jeg meg den nye, fine cden som Irene Hessling på Fiskenes og Bjørg Thorhallsdatter har skapt sammen med komponist og musiker Bjørn Ole Rasch.
PUSTEROM - en meditasjons-cd. Denne plata skulle komme til å betyr mye for meg. Den er blitt en venn, som jeg lytter til hver uke. Irene har en nydelig stemme og hun leser meditasjonstekster som får meg til å slappe av og puste. Når ting i livet har føltes vanskelig, har jeg satt platen på og lagt meg på yogamatta eller i sofaen. Sporene heter : Pusterom, God morgen, "Røykepause", Øverste hylle og Ditt eget pusterom. Stemmen og musikken er som god skismøring. Et oppmuntrende klapp på skulderen og en trøsteklem for oppoverbakkene eller de alminneligedagene. En påminnelse om at dette klarer du, det kommer til å gå helt fint. Coveret er nydelig illustrert av kunstner Bjørg.
En desemberdag satt jeg på bussen mot Andenes, en impulsiv morgen der jeg bare fant ut at jeg ville reise til mamma og overraske henne. I Bjørnskinnkrysset kom det på en vakker kvinne. Noni.
Et godt menneske, en venninne jeg ble kjent med da jeg var 17 år. Det er disse livets veikryss. Nå er min yngste datter snart 17 år.
Vi pratet oss nordover øya, om livets mangt og meget. Det var svært hyggelig og bussjåføren Ivar var rausheta sjøl. Jeg sa jeg også skulle ut å kjøpe julegaver på Ainnes. Da anbefalte Noni meg å gå innom Nye Mode, for der selger de en vidunderlig cd som Irene Hessling har laga.
"Den har jeg jo og jeg er så glad i den" repliserte jeg. Og kom plutselig på hvem jeg skulle kjøpe den i gave til.
Det var en sånn fin gylden morgenbusstur og vi passerte rett etter Fiskenes, der min farmor vokste opp. Hun jeg aldri fikk møte. Nå bor Irene der og lærer andværingene om yoga og pust og glede.
En annen vakker dag i fjor, kjørte jeg vestersida av Andøya. Etter en vakker stund med kaffekruset på Sandvikastranda, kjørte jeg videre mot Nordmela for å se på den nye kafeen og butikken.
Utenfor der møtte jeg på musikerne Synne Meland og Arthur Pettersen og ble stående å snakke. De hadde vært på Sortland en tid før dette og spilt i Kulturfabrikken, til stor applaus. Jeg hadde gleden av å være til stede der og fikk vite at de skulle gi ut cd med eget materiale.
Jeg spurte derfor, der utenfor landhandleren på Nordmela, om det var lenge til den kom ut.
- Den er kommet ut, vi har den her i bilen vår", sa vakre Synne og sprang for å hente en til meg.
Da jeg kjørte videre mot Ainnes, forbi Skogvoll, Stave og Bleik, spilte jeg den nye plata.
Spesielt artig at jeg kjørte forbi landskapet akkurat der, hvor musikerne som har laget den, bor. Jeg vet at naturen inspirer dem også. Tittelsporet heter "Like me she had a dream to fly" - a musical flight in freedom. Teksten er nydelig, oppløftende.
For en fri og fin plate. Freebird er en dyktig duo og musikken løfter. Jeg har spilt den mange ganger siden. Takknemlig for å få en slik fin gave.
I fjor i februar hørte jeg for første gang Sigrun Tara Øverland spille og synge. Det var en opplevelse. Hun spiller mange instrumenter og flere typer harper og bruker stemmen på spennende måter i musikken. Heldigvis hadde hun også gitt ut en cd-plate sammen med musiker Eirik Dørsdal. Sammen utgjør de den sjarmerende duoen Picadae. Jeg fant dem på nettet og koste meg skikkelig med å lytte til dem : https://soundcloud.com/picidae
Lyre og andre strengeinstrumenter i kombinasjon med trompet og spennende stemmebruk, tar oss med i et spennende og behagelig musikalsk landskap.
Tara, som hun kaller seg til hverdags, flyttet til Rødsand i Øksnes med kjæresten sin og hun arbeider til daglig som produsent på Kulturfabrikken på Sortland. En allsidig og spennende musiker med mange talenter. Hun har som jeg sa, en meget vakker stemme som kan brukes på mange måter.
Den er balsam, virkelig. Sammen med sin kompis og musikervenn Eirik har hun også vært på turne i Japan med Picadae flere ganger. De har gitt ut en plate og til høsten kommer en ny.
Hurra ganger tre ! Imens nyter jeg den skjønne cd-plata jeg var så heldig å få i gave på et sjarmerende bygdehus i Strengelvåg for to-tre uker siden. Tara holdt minikonsert på markedet med oss kvinnene fra havet, spilte to ulike harper og sjarmerte oss alle. Det er bare å glede seg, til neste gang. Og til neste plate.
Alle gode ting er tre og mye mer enn det. Ja, nå har jeg gitt dere noen musikalske gleder jeg har. Kanskje inspireres dere til å lytte på disse flotte menneskene, dere også ?
Hvorfor ikke, forresten ? Som ho Berte Grindalen pleide å skrive, i gamledager på denne bloggen vår.
Sola skinner. Første marsdag er her. Det er nesten et år siden sist jeg skrev på bloggen.
Den gang var det glassblåserne på Blås Ide på Sommarøya som inspirerte meg sterkt.
Jeg håper jeg skal få skrevet flere ganger i år. Ja, hvorfor ikke, forresten ?
Ha en fin dag !
Ps. Sju sjur styrer med å rive greiner av bjørketrærne rett utenfor i hagen vår. Det er vår om noen uker, folkens. juhu :)
