KAFFELATTER

mandag 15. februar 2010

Poesi

Illustrasjonsfoto:Marianne Lovise Strand

Jeg vil at vi skal gå under

Forlate gatelys, trafikk, og mennesker for godt

Vi går under, vi går hjem

Mørket mitt og lyset deres

Her oppe blir vi aldri sett

Historiene våre vil aldri bli fortalt

La oss heller gjemme oss.

I stillheten skal vi sove som om vi er døde, med ørene mot grottegulv.

Vi skal drikke oss fulle på nektar fra underjordiske blomster

Lese egenskrevet poesi til hverandre i lyset fra sankthansormer

Ordene som ingen andre så

Dele dunkle og stumme drømmer

Danse i haller av stein

Neglene våre blir solide som bark

Vi får nattsyn

Små nettverk av røtter vil vokse under huden vår som blodårer

Det samme vannet vil renne gjennom røttene våre

Vi blir endelig søstere.

Av Lisa Cecilia Elstad Rehnlund

lørdag 13. februar 2010

Kaffe & Latter & God Hjertehelg

Sjarmerende sjura som har laget meg et hjerterede midt i utsikta.

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Har dokker hørt om spåing i kaffegrut? En gammel tradisjon, som før i tida va aldeles heilt vanlig. Anne Pedersen i Bjørnskinn på Andøya er utdanna te å hoill latterkurs. I tellegg så kainn ho kunsten å spå i kaffegrut.

Les meir om dettan på hennes hjemmeside.

Via Latter

Flott navn forresten, aldeles flott navn.

Tenk alt GODT som kommer - via latter.

Ta deg en kaffe - og titt innom siden til Anne.

Unn dæ nu en Sjokolade også.

Koffør ikkje, forresten?

http://www.via-latter.no/lenker.html

torsdag 11. februar 2010

Vinterlys

Solnedgang. Uten elg ;o)

Mat for mons

Apropos skreisesong. Kanskje litt for kaldt enda, men rundt omkring har de allerede begynt å henge fisk. Dette er bilder fra i fjor vår. Fulle hesjer med tørrfisk. Helt spesiell opplevelse å kjenne lukta. For meg som kommer sørfra, lukter det tradisjon. God tradisjon. Time på time med hardt arbeid på havet og med forberedelser til henging. God lukt. Eksotisk.

Ei venninne minnet meg en gang på at når det er skikkelig kaldt og det blåser, lager hengfiskene lyd mot hverandre, som et slags klokkespill - slik at når du står like ved, hører du en helt egen sang. Og står du under ei slik hesje som ovenfor, føles det som å være i en katedral.

Torskehoder henges også til tørk utover vinteren og våren. Etterhvert sendes de utenlands som delikatesse... Hver sin smak, ikke sant ;o)

Perlerader

Stille morgen. Stjerneklart. Månefri himmel uten sølvglitter over havet.

Havgapet viser fiskebåtene uti egga. De ligger som ei rad av lysende perler mot den mørke horisonten.

Stort sett kan jeg telle fra 15 lysperler og oppover. Rekorden jeg har sett i vinter var 56. Mange av dem er gjestebåter fra nord og sør langs kysten.

For meg betyr det mølje. Fersk skrei med lever og rogn. Latter rundt bordet. God samtale.

For de på havet betyr det å jobbe mens bølgene ruller og ruller. Lange dager med sjøben. Tunge tak. Tonn på tonn som skal sløyes. Skreisesongen er her.

Tusen takk for jobben dere gjør.

Her kan jeg sitte stille i mørket, telle perler og stjerner og vente på dagen og lyset som skal komme.