Totalt antall sidevisninger

torsdag 21. mai 2009

Oh du fantastiske synkronitet...





Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg slo på pcen for å skrive dagens blogginnlegg. De to siste dagene har jeg tenkt på å skrive om vårens vakre gule hoder - Primulaen.
Jeg har fotografert den på vakre Andøya for å dele den med bloggens lesere.
Og hva får jeg se?
Jo at to sjeler har samme tanke. Berthe -du digger jo Primula du også?
Ikke bare digger. Du har skrevet om den. Delt gleden:)
Først tenkte jeg - kult! Og at jeg skulle droppe å skrive om den.
Men så tenkte jeg -nei. Da kan jeg skrive om synkronitet samtidig.
Du vet, de gangene du opplever at andre du kjenner gjør de samme tingene, tenker de samme tankene, har sett den samme filmen - eller ringer den idet du skal til å ringe deg.
Er vi bloggbertene blitt så synkrone at vi tenker en tanke - og vips - så er den i hodet til de andre av oss? Man kan saktens lure. Filosofere. Flire. Deilig er det i alle fall.
Kanskje er det så enkelt. Eller kanskje er det bare slik at vi er flere som lar oss sjarmere i senk av vårens kule Primulaer som vokser vilt overalt nå.
Små gule hoder som står og dirrer i sola og danser i vinden.
For meg vil de alltid minne meg aller mest om mamma. Hun har alltid elsket Primula og hagen hennes er fulle av primulaer. Mest gule, men også noen lilla.
Hun plukker, setter dem i små syltetøyglass oppover trappa - i gangen - på kjøkkenbenken og bordet. Og hun tar dem også med til kirkegården, setter dem i glass på pappas grav. De pynter så fint opp, uansett hvor de står. Når de visner er det bare å bytte vann og plukke noen nye. Den store plukkelykken...
"- Jeg går ikke og kjøper blomster på denne tida av året når de står her gratis, disse nydelige små" sier mamma og smiler.
Forleden besøkte jeg henne, og gledet meg inderlig over at hun fortsatt gjør disse vante tingene. Primulaene på trappa hilste meg velkommen. Jeg ble varm i hjertet.
Og jeg gikk tur -langs gresskledte berg langs verdens fineste fjæra - eller strand. Alt etter som.
Det er vakkert ute på Andøya. Vilt og vakkert. Og også der vokser primulaene vilt.
Bare til å plukke.... Våren er fantastisk!

1 kommentar:

Ingrid Sundt sa...

Du skriver så koselig:)
Ja synkronitet er pussige greier gitt...